Intervju med Jon Helge Andersen fra Direktoratet for e-helse

15-16 november arrangerer vi og en rekke partnere EHiN Future Health, Norges største konferanse for e-helse, i Oslo Spektrum. I den forbindelse har vi tatt en liten prat med en av partnerne og foredragsholder Jon Helge Andersen fra Direktoratet for e-helse.

Les mer om EHiN-FH og følg oss på Facebook for oppdateringer i tiden fremover.

jon helgeHeisann, hvem er du, og hva går jobben din ut på?

Mitt navn er Jon Helge Andersen, og jeg leder det nasjonale programmet for velferdsteknologi, Direktoratet for e-helse.

Hvor lenge har du jobbet innen e-helse, og hvorfor jobber du med dette?

Jeg har mange år bak meg fra konsulentbransjen hvor jeg var med på å etablere e-helseløsninger som automatisk frikort og helsenorge.no i Helsedirektoratet. Fra 1. januar 2016 ble Direktoratet for e-helse etablert, og dette ville jeg være med på; å være med å bygge et nytt og viktig direktorat som skal bidra til en enklere helsetjeneste. Jeg liker visjonen «pasientens helsevesen» og har gjort det i mange år. Det gir mening og er en viktig drivkraft for meg. Og så hadde jeg flaks og fikk jobbe med det mest spennende av alt; velferdsteknologi.

Hva er egentlig velferdsteknologi?

Velferdsteknologi er forskjellige former for teknologisk assistanse som bidrar til at innbyggere, pasienter, pårørende får opplevelse av økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse. Velferdsteknologi muliggjør og styrker menneskers evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Det finnes mange gode eksempler på dette, alt fra digitale trygghetsalarmer, GPS-løsninger, elektroniske medikasjonsdispensere, digitalt natt-tilsyn, elektroniske dørlåser for å nevne noen. Velferdsteknologi går også inn på ulike verktøy for medisinsk avstandsoppfølging, enten via nettbrett eller smarttelefoner. Rektoren på Høgskolen i Bergen kalte velferdsteknologi for frihetsteknologi – og det likte jeg godt. Det gir de som bruker det mer frihet og kontroll over eget liv, rett og slett.

Hvilke trender ser vi på dette området i dag?

Det er en rask utvikling på området – og en av mange trender er «sammensmelting». Velferdsteknologi beveger seg mer og mer fra trygghetsteknologiområdet (fallalarmer, GPS, dørlås etc) og mer over i det fagmedisinske feltet. Privat teknologi hjemme og offentlig helseteknologi. Velferdsteknologi muliggjør en bedre og tettere samhandling mellom den kommunale helsetjenesten, fastlegen og spesialistene på sykehusene. «Dingsene» der hjemme generer en rekke data som helsetjenesten kan nyttiggjøre i sitt behandlingsopplegg.  Derfor er en viktig oppgave for det nasjonale programmet å etablere en nasjonal infrastruktur og lagringsmuligheter av disse dataene, slik at de kan synliggjøres i helsetjenestens fagsystemer som EPJ og spesialapplikasjoner. I dette ligger uante muligheter.

Hva bør Norge gjøre i dag, for å ta i bruk de mulighetene som finnes innen velferdsteknologi?

Norge gjør mye på dette i dag, blant annet har vi jo en nasjonal strategi og et nasjonalt program for å aksellerere utprøving og implementering av slik teknologi. Og det skjer veldig mye spennende utenfor programmet også. I Agder-regionen samarbeider 30 kommuner om ulike prosjekter, Oslo kommune satser tungt med eget velferdsteknologiprogram, og næringslivsclusterne jobber veldig godt med å initiere spennende prosjekter.  Men er det noe vi kollektivt kan bli bedre på, må det være å bli ennå flinkere på å forene krefter på tvers av offentlig og privat, og mellom de ulike forvaltningsnivåene som stat, fylke og kommune. Når kunnskapsdeling og kompetansespredning er satt i system, da blir det fart i sakene.

Hvorfor deltar du på EHiN-FH, og hvorfor vil du anbefale andre å delta?

I år blir velferdsteknologi et eget temaspor på konferansen for første gang, og jeg kan love at vi sammen med partnere skal vise frem gode eksempler på at velferdsteknologi både virker, og har et utrolig lovende potensiale. Vi har spesielt lyst til å få med kommunalt ansatte i år, de som jobber i tjenesten og ikke minst politisk og administrativ ledelse i norske kommuner. Her har norske kommuner mulighet til å lære om omstilling , innovasjon og teknologi som vil bidra til bedre tjenester til innbyggerne sine,  og en mer robust kommuneøkonomi på sikt.